twothousandandeight I love you

På tide å lage en slik en oppsumeringspost eller no kanskje. 2008 har vært et fantastisk år nemlig. Og derfor fikk jeg lyst til å mimre litt. Men det er nå bare meg da. Roma, russetid, verdens beste venner, sommer, sol, Hove, kjærleik, fyll og fanteri. Ååååh.

Roma med 3FOH var kjempeartig. Marte, Ellen, Helene og jeg delte rom, og det er utrolig hvor mye kindergodteri vi fikk plass til der inne. Kindereggleke fikk også sin egen utstillig. Veldig fin. Kunst kaller vi sånt. Vi fikk sett masse antikke greier, men også noen spritsjapper. Det var også der vi møtte de eneste andre nordmennene mens vi var der nede. Jonas fikk erfare at vin til 1 euro litern ikke var så lurt, og oss jentene slo oss løs på en dansk pub der jeg fikk god kontakt med en hawt engelskmann. Og det var jo bare morro. Ellen prøvde å få han til å si hæstkuk, men han nektet fordi han mente det betydde horse penis. 10 poeng til han. Biri er best på jorda kunne han derimot gå med på å si da. Selv om han skjønte rent lite. De grønne, rare shotene kosta 1 euro, og Helene drakk dem som vann. De kom også like fort opp igjen på fortauet. Vi fant et mini-tivoli og vi kjørte på den lille søte karusellen. Selv om mannen som jobbet der ikke likte det. Jeg spiste pasta to ganger om dagen, og andre bestilte seg pizza med fiskebein. Jada, vi så faktisk masse antikke greier også.

Russetia, fy faen. Jeg savner den. Det var så utrolig artig, og alt var bare nice. Starta med kick-off-fest på NTG, så kom Landstreffet på Birkebeinern. Vi kjøpte russebilen vår fem dager før russetia starta, men det gikk greit. Handy women vett. Fikk kanskje litt hjelp av noen snille handy men også da. Bilen rulla ivertfall opp til Russeland. Der var det to dager med fyll og gjørme! Var ikke så heldige med været, men det gjorde ikke så mye. Lørdagskvelden tok mest av, og søndag morgen klokka seks var fortsatt Ellen, Jonas, jeg og Biri-gjengen i slaget og vekket hele plassen med sang i megafonen. Ble ikke tatt så godt imot, men herregud da, det var dritartig. Magnus hoppa rundt og lekte Mario, Lars herja med diverse parykker og drekkinga fortsatte til utpå formiddagen. Den aller siste bilen som sto igjen på Birkerbeinerstadion var Biri-Mafian.

Badedammen ble godt brukt de første ukene av mai. GD var der hver dag og knipsa bilder av de stakkarslige engangsgrillene som noen ganger lå igjen, bare for å ha noe å skrive om. Purken var der og jagde oss bort fordi bilene ødela det fine gresset. Da lurte vi på om de hadde lite å gjøre, og det hadde de. Dagene gikk stort sett i drekking, dansing og skriking av ordene høøør på sangen da. De dagene vi var på skolen lå vi som regel på gresset og læxan og fortsatt skrek høøør på sangen da. Sola skinte og Biri var idyllisk. Nach fant som regel sted hos Stenberg. Bilen vår rulla ikke like greit gjennom hele russetia, men den glimta til i noen anledninger. Dagene bilen vår ikke hadde det så bra rulla vi med Biri-Mafian. Det skal sies at det var lattelig kaldt å kjøre fra Lillehammer til Biri i Mafian som hadde en knust rute. Faktisk det kaldeste jeg noen gang har vært med på. Men det gjorde ikke no, var kos fordet. I russetoget var vel de aller fleste helt ødelagte, men det ble en fin avslutning.

Original Video - More videos at TinyPic

Etter russetia måtte vi nesten fullføre skolen da. Klassa klarte ikke å leve opp til 2. klasse-snittet vårt på over 5 til eksamen, men det gikk rimelig greit forde. Vi gråt store tårer når vi måtte ta farvell med lærerene. Tulla. Men var ganske trist å slutte faktisk.

Når ferien begynte dro jeg til Hove. Hove var nok ett av høydepunktene dette året. Det var utrolig digg. Sol, øl og masse musikk. Jeg og Siri skulle jobbe der som vakter, derfor dumpa vi teltet vårt ned på medarbeidercampen. Vi slet litt i grunn med å sette opp teltet, men vi fiksa det til slutt. Været var vekslende, men stort sett var det fint! Møtte så mange rare, kule og snille folk at det er helt utrolig. Jeg kan ikke si at jeg fikk med meg de konsertene jeg aller helst ville se, men fikk da med meg noen. Vi jobba nattskift på 12 timer, så døgnrytmen ble litt fucka. Folka vi jobba sammen med var bare helt råe, så det gjorde egentlig ingenting. Selv med den rare døgnrytmen og trøttheten klarte vi uansett å få pressa inn noen fyllekuler. Og det var vel sånn jeg møtte Siggy. Bombe må jeg si. Jeg ble både sjenka og sjarmert. Vi reiste hjem møkkete og slitene, men med mange fine minner.

Når jeg kom hjem var det på tide å flytte. Jeg flytta inn sammen med Stine på Blikseth-hjørnet aka ghettoen. Jeg fikk også ny jobb. Begynte å jobbe på Rica, og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk den jobben. Det hotellet er fylt med så mange kule folk, og jeg har blitt veldig glad i dem alle sammen. Jobba mye, ble sliten, men tjente bra med penger. Siril kom hjem fra Kristiansand igjen, og det var kjempebra. Jeg og Vanja tok også opp igjen kontakten, og det var deilig å ha noen jeg kunne snakke med om absolutt alt igjen. Når det kommer til meg og Vanja mener jeg absolutt alt, haha. Jeg og Siggy holdt kontakten etter Hove, og det tok ikke mange dagene før han kom og besøkte meg. Da var det egentlig gjort, og vi dro for å besøke familien hans på Hamar. De er de søteste folka jeg noen gang har møtt, og jeg ble fort veldig glad i dem. Spesielt i lillebroren, Linus. Han er det nydeligste jeg har sett noen gang. Og selfølgelig tøffeste. Han er kjempebarsk. Andre delen av familien er også herlige folk. Jeg digger Mathias og Caroline, de kommer til å bli noe stort, begge to. Resten av sommeren gikk med på jobbing litt festing og mye reising. Jeg var mye i Oslo, og jeg fikk mye besøk. Jeg hadde det utrolig fint, men så viste det seg at det ikke funka så veldig bra. Angrer ikke på noen ting, vi hadde det kjempebra så lenge det varte, og jeg har blitt kjent med så masse bra folk på grunn av han.

I desember fikk jeg endelig flyttet til Oslo. Planen var jo egentlig å gjøre det i sommer, men jeg fikk aldri ræva i gir. Flytta inn hos Lucie på Aker Brygge, og det er her jeg sitter i dette øyeblikk. Jeg sa opp begge jobbene på Lillehammer og bare dret i alt og flyttet. Kanskje var det ikke så lurt, kanskje var det det lureste jeg har gjort. Tiden vil vise. Jeg syns ivertfall det er fint å bo så nærme pappa og Cecilie. Det setter jeg pris på. Jeg har også møtt masse kule folk fra skolen til Lucie. Jeg tenker på å søke på den skolen selv, så kanskje til høsten begynner jeg der. Om jeg kommer inn da. Jula gidder jeg ikke skrive om, for det står i forrige innlegg. Dette innlegget ble langt nok som det er. Lengste jeg har skrivd tror jeg. Har du giddi å lest hele posten vil jeg gratulere deg. Godt nytt år, og jeg håper 2009 blir like bra!