Tidlig tidlig i dag dro min kjære fra meg. Han blir borte i nesten tre uker. Jeg syns det er litt mye. Savner han allerede. Det hjelper ikke så mye når jeg tenker på at han er mange tusen mil unna, og at jeg ikke kan ringe han, og at han ikke kan ringe meg.
På tirsdag blir sansynligvis den siste dagen i barnehagen. Jeg kommer til å savne bebisene kjempemye. Har blitt utrolig knytta til de fantastiske, søte(som oftes), små menneskene.
