it's not meant to be easy

Fy flæten for en drittdag. Er det mulig?

Dagen startet klokken 09.00, da vekkeklokka mi ringte. Skulle egentlig møte Lucie og Stine for å spise lunch, men jeg følte meg så dårlig at jeg ikke orket. Så jeg sov litt til. Sånn ca fire timer til. Da jeg fikk kava meg opp tok jeg en dusj, så måtte jeg dra ned til Oslo S for å rekke toget mitt. Bussen ned til byen var selfølgelig fullstappa, og den kjørte musesakte nedover. Ikke tenkte jeg på at det var lurt å ha litt ekstra god til siden det var midt i rushen. Neida. Så når jeg gikk av på Brugata hadde jeg nøyaktig 5 minutter på meg til toget gikk fra stasjonen. Jeg var helt sikker på at jeg ikke skulle rekke det.

Jeg løp av gårde (eller bare gikk superfort). Når jeg kom anpusten og svett frem til spor nummer 11, trodde jeg at jeg hadde hatt kjempeflaks, for toget hadde ikke engang kommet. Men nei. Toget hadde ikke kommet fordi det hadde kjørt på en helvetes ælj. Er jeg i Oppland nå tenkte jeg da. Men nei, de måtte bytte ut noen vogner, så toget ville bli 50 minutter forsinka. Shit. Saken var jo at jeg hadde beregnet at jeg kom til Lillehammer slik at jeg hadde en halvtime på meg før jeg måtte gå til jobb. Jaja, tenkte jeg, må vel ringe til hotellet og si ifra at jeg ble litt sen. I dèt jeg tar hånda ned i lomma kommer jeg på at mobilen min ligger på lading på rommet til pappa. Heh. Så fint. Jeg ble kjempeblid, men måtte bare vente på toget.

Når jeg kommer til Lillehammer 18.50 er det ti minutter til jeg skal være på jobb og servere i julebord. Da jeg sleper bagen min (og meg) nedover den isete bakken svimer jeg jo nesten av. Jeg hadde ikke spist noen ting hele dagen, så jeg var helt koko i hodet. Haster inn døra og får røska med meg jobbuniformen og et knekkebrød. Når jeg kommer til jobb og har skiftet, står jeg på kjøkkenet i sokkelesten og innser at jeg ikke finner jobbskoene mine som jeg så helt sikker mente jeg hadde satt inne på kontoret. Det hele ender med at jeg må låne Oda sine hvite sko. Noe the big boss liker særdeles lite. Men men, vi kom oss gjennom julebordhelvete, og jeg fikk kasta i meg en ribbebit. God jul.